Brønn til besvær – i beite

12 juni 2020

Til Bondevennens redaksjon har det innkommet spørsmål knyttet til en brønn nabogården for 60 år siden fikk etablere på leserens eiendom. I et beiteområde langt fra nabogrensen. Naboen la ned plastrør frem til sitt tun. Formålet med brønnetableringen var å sikre seg husholdningsvann. Brønnretten ble tinglyst på leserens eiendom.

Noen få år etter brønnetableringen, koblet begge eiendommene seg til et nytt lokalt vannverk. Men naboen beholdt brønnen. Det gjør han fremdeles, ved at vannet fremstår som vannkilde for hus nr. 2 på gården. Beboeren i dette huset har gitt uttrykk for at brønnen avvikles den dagen han er borte. Men han er ikke lenger eier av nabogården.

Gjennom de siste 50 år er det gjennomført betydelig nydyrking på leserens eiendom. Nydyrking som har hensyntatt vannslangen. Brønnen ligger fremdeles i et beiteområde, et område som etter skogfjerning nå vil bli mer intensivt utnyttet. Som en følge av dyretråkk og kommende oppgjødsling av arealet ovenfor brønnen, vil brønnen fremstå som en meget usikker vannkilde. Den burde fjernes. Men det vil ikke naboen. «En rett er en rett». Kan leseren kreve brønnen fjernet?

Brønnen er avtalt som et rettighetsforhold på leserens eiendom. En slik rett kaller vi en servitutt, og servitutter (bruksretter) reguleres av servituttloven. I henhold til lovens § 2 skal grunneier og bruksrettshaver i det daglige ta hensyn til hverandre. Det innebærer på den ene siden at grunneier ikke kan drive med «brønnpissing». På den andre at naboen ikke kan gjerde av 4 daa rundt brønnen for å holde vannet rent. I en tilsvarende sak på 1990-tallet, uttalte kommunelegen som vitne at vannkvaliteten i brønnen måtte ansees sikret med en begrenset vernesone. Det var ikke tale om mange meter.

En bruksrett kan bortfalle ved at den går ut på dato. Vi har eksempelvis ikke lenger behov for garntørkeplasser. Også torvretter anser mange som bortfalt som formålsløse.  Men en brønnrett går ikke uten videre ut på dato. Selv om nabogården er tilknyttet et vannverk, kan eieren likevel opprettholde brønnen på leserens eiendom. 

Men bruksretter kan flyttes. De kan endog avvikles. Vi kaller det henholdsvis omskiping og avskiping, og reguleres i lovens §§ 5 – 7.

Dersom leseren på egen eiendom har et mindre belastende sted å plassere brønnen, kan brønnen flyttes til denne lokaliteten. Kostnaden med flyttingen må leseren ta.  Satt på spissen vil leseren også kunne fjerne brønnen. Enten som en ren ekspropriasjon mot erstatning, eller mot å skaffe naboen vann fra alternativ vannkilde. Eksempelvis fra vannverket, som naboen allerede er tilknyttet med øvrig bygningsmasse. I foreliggende tilfelle burde det være tilstrekkelig å legge ny vannledning fra naboens våningshus og frem til hus nr. 2. Også den kostnaden må leseren ta.

Dersom det blir aktuelt med omskiping eller avskiping som beskrevet ovenfor, må leseren i mangel av enighet begjære skjønn. Såkalte servituttskjønn behandles av jordskifteretten. Omskiping og avskiping anses som en form for ekspropriasjon. Av den grunn er utgangs-punktet at leseren som krever skjønnet, må dekke alle omkostninger med saken.

Vi ser at den velvilje som i sin tid ble utvist fra eieren av leserens eiendom, er blitt til ulempe for dagens eier. En ulempe som burde være unødvendig mellom gode naboer. Skal slike heftelser etableres på din eiendom, bør du ta forbehold om rett til nødvendig korrigering for motpartens regning. Eksempelvis ved at strømleverandøren plikter å fjerne stolpen som står i veien for en utbygging av fjøset.

Tidligere publisert i Bondevennen.

Kontaktperson

Paul Aakre

Partner
Stavanger

958 11 058