Solceller på taket – ikke vær for grønn!

Det blir stadig mer populært med solceller eller solfangere på både nye og eksisterende bygg. Dette er elektriske installasjoner, som kan forårsake brann, som anbefales hensyntatt. Ellers risikerer du å komme i ansvar!

Søknadspliktig tiltak?

Installasjoner av solenergianlegg er som hovedregel søknadspliktig. Reglene om saksbehandling og ansvarlige foretak omfatter derfor disse arbeidene. Uten søknad og tillatelse risikerer man pålegg fra byggesak om riving mv. De ansvarlige foretakene, som byggmestere ofte er, må blant annet ivareta TEK17 sine krav til brannsikkerhet.

Installering og endring av solenergianlegg i eksisterende byggverk, innenfor en bruksenhet eller branncelle (som for eksempel enebolig) er imidlertid unntatt fra kravet om søknadsplikt. Selv om dette ikke er søknadspliktige arbeider, er byggherre likevel ansvarlig for at de materielle minimumskravene gjelder, som brannsikkerhet i bygninger.

TEK17 krever at tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjoner ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår, eller at brann og røyk sprer seg. Byggmesteren bør derfor tipse byggherre om å involvere prosjekterende/utførende også innen elektro og brann allerede på planleggingsstadiet. Videre stiller TEK17 krav til tilrettelegging for redningsmannskaper, som også skal oppfylles som minimumskrav.

Er man i tvil kan man kontakte byggesak i den aktuelle kommunen.

Krav til dokumentasjon

Ethvert produkt som skal inngå i et byggverk, skal ha forsvarlige og dokumenterte egenskaper. Dette er nærmere regulert blant annet gjennom Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK), som gjelder for produkter som omsettes for bruk i byggverk.

DOK stiller krav til dokumentasjon av egenskaper og ytelser i byggevarer. Denne dokumentasjonen skal inneholde produsent og importør med kontaktdetaljer, byggevarens egenskaper, tekniske spesifikasjoner som er lagt til grunn og navn på det foretaket som har utført eventuelle tredjepartskontroller. Det er også krav om opplysninger om farlige stoffer, og det skal foreligge nødvendige bruks-/monteringsanvisninger på norsk, svensk eller dansk.

For å unngå bruk av et ulovlig produkt bør man, før innkjøp og montering, nøye kontrollere merkingen. Er anlegget sparsomt merket, og uten bruksanvisninger på et skandinavisk språk, bør man vurdere å ikke kjøpe anlegget. Ellers risikerer man å montere et ulovlig anlegg, som senere kan bli krevd fjernet mv.

Profesjonell kunde – hvem har da ansvaret for solenergianlegget?

Mellom profesjonelle aktører bør man særskilt avtaleregulere hvem som har ansvaret for prosjektering, produktkontroll, innkjøp, montering, drift og vedlikehold av anlegget. Ansvaret for å ivareta brannsikkerheten vil her være sentralt, for eksempel hvem av partene har ansvaret for å sikre tilstrekkelig brannmotstand i takkonstruksjonen under solenergianlegget. Uklarheter kan være tvisteskapende.

De profesjonelle og seriøse aktørene som planlegger/prosjekterer eller utfører elektroarbeider vil følge NEK 400, som er en regelsamling som også omfatter arbeider med solenergianlegg.

Privat kunde – hvem har da ansvaret?

Overfor forbrukere plikter profesjonelle aktører, i henhold til håndverkertjenesteloven eller bustadoppføringslova, å ivareta forbrukerens interesser og tilfredsstille henholdsvis «offentlige sikkerhetskrav» eller «offentligrettslige krav». Som profesjonell aktør bør man derfor bl.a. kontrollere dokumentasjon for produktet, samt TEK17s ovenfor nevnte krav om brannsikkerhet.

Hva kan skje etter en brann?

Normalt er man forsikret mot brannskader gjennom sine forsikringer, for eksempel hus- og innboforsikring. Har man slurvet med monteringen av anlegget e.l. risikerer eier avkorting i forsikringsdekningen ved brann. Forsikringsselskapet vil også vurdere regress hos den som er ansvarlig for skaden, for eksempel den aktøren som har påtatt seg ansvaret for prosjektering/innkjøp/montering av solenergianlegget.

Relevant regelverk:

  • Plan- og bygningsloven §§ 20-5 og 29-7
  • TEK17 §§ 11-10 og 11-17
  • Veiledningen til Byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1 bokstav d nr 4
  • Veiledningen til SAK10 § 4-1 bokstav d nr 4
  • Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK)
  • Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 35
  • Norsk Elektronisk Norm (NEK) 400
  • NE-EN 62446
  • Bustadoppføringslova § 25
  • Håndverkertjenesteloven § 6
  • Forsikringsavtalelovens § 4-9
  • Skadeserstatningsloven § 4-3

Sjekkliste:

  • Er søknad til kommunen nødvendig?
  • Har relevante fagfolk vurdert brannsikkerheten?
  • Har de aktuelle fagfolkene tilstrekkelig brannfaglig kompetanse?
  • Er anlegget merket på skandinavisk språk med informasjon om egenskapene?
  • Har du som profesjonell aktør ivaretatt forbrukerens interesser i tråd med offentlige sikkerhetskrav eller offentligrettslige krav?
  • Har man i kontrakten mellom de profesjonelle partene regulert hvem som har ansvar for prosjektering/utførelse av anlegget, bl.a. hva gjelder brannsikkerhet?
  • Risikerer du avkorting i forsikringsutbetaling eller regress fra forsikringsselskapet som følge av brann?
  • Dersom du er usikker, har du du kontaktet byggesak i kommunen?

Denne artikkelen, med noen få endringer, ble i september 2019 publisert i kundeavisen til Optimera, Optimisten.