Ulovlig trefelling – kostbar aktivitet

2 oktober 2020

For så vel fastboende som hyttefolk er utsikt viktig. Dersom naboen foran deg planter trær, er det grunn til bekymring. Trær vokser – til dels fort – og vil i løpet av få år kunne ta utsikten din. Utsikt er som kjent et gode man betaler dyrt for. Et gode som dessverre er dårlig beskyttet.

Det er mange grunner til at fastboende og hyttefolk planter trær. Trær har funksjon som skjerm mot så vel vind som innsyn. Dessuten opplever mange vegetasjon som et trivelig innslag. For den bakenforliggende nabo kan den opplevde situasjon være forskjellig ettersom han i utgangspunktet bygget hytte bak en etablert trerekke/skogholt, eller motsatt – at nye trær/busker vokser opp og tar den utsikten som var grunnlaget for at hus/hytten ble bygget nettopp på dette stedet.

For bakenforliggende nabo kan det være fristende å finne frem øks og motorsag. Før slike verktøy anvendes, kan det være fornuftig å spørre naboen om tillatelse til å foreta kapping/tynning av trær og busker. Dersom naboen nekter deg alle former for inngrep, kan forholdet bringes inn for retten med krav om at enkelttrær og busker fjernes. Går du frem som her skissert pådrar du deg ikke erstatningsansvar.

Det stiller seg annerledes dersom du uten tillatelse gjør inngrep i naboens trær og busker. Såkalt selvtekt. At slik selvtekt forekommer i stort omfang – uaktsomt eller forsettlig – er ikke overraskende. Mer overraskende er det at Høyesterett i løpet av 2015 behandlet ikke mindre enn to slike saker. Felles for disse sakene var at skadevolderen ble dømt til å betale et betydelig erstatningsbeløp. Jeg skal nedenfor beskrive saksforhold og rettens vurderinger ved erstatningsutmålingen.

Den første saken omhandlet person A som bygde seg en kostbar hytte på Sørlandet. Dessverre for vedkommende ble hytten bygget bak en – i forhold til sjøen – etablert fritidseiendom eid av en bedrifts hytteforening. På den etablerte fritidseiendommen var det etablert en rekke furutrær – nærmest et skogholt. Trærne som var mellom 40 og 90 år gamle, hadde en høyde på mellom 7 og 10 meter. For å skaffe seg utsikt felte A uten tillatelse 14 furutrær på naboens eiendom. I tillegg skar han av toppen på ytterligere 5 trær. På den måten skaffet han seg ønsket utsikt. Eieren av den skadelidte eiendommen opplevde økt innsyn, manglende skjerming mot vind, og ikke minst tap av trivsel.

Saken ble brakt inn for retten. Tingretten fastsatte erstatningen til kr. 800.000,-. Lagmannsretten reduserte erstatningen til kr. 600.000,-. Så vel ting – som lagmannsrett la ved utmålingen vekt på at A hadde opptrådt grovt uaktsomt. Skyldgraden preget klart størrelsen på erstatningsbeløpet. Det preget nok også erstatningsbeløpet at skadelidte fremla en takst over kostnaden med å etablere nye «voksne» trær. Samlet kostnad var ifølge taksten ca. kr 1,5 mill.

Høyesterett la for sin del til grunn at skyldgraden ikke skulle avgjøre erstatningens størrelse. Foreligger det først erstatningsgrunnlag, skal det betales full erstatning uavhengig av skyld. Dersom skyldgraden er lav, kan imidlertid erstatningsplikten lempes.

Erstatningskravet ble fremmet med hjemmel i skadeerstatningslovens § 4-1 som gjelder tingsskade og annen formueskade. Utgangspunktet er at skadelidte skal stilles som om skaden ikke har skjedd. Salgsverdien på naboens eiendom var ikke redusert på grunn av den ulovlige hogsten. Det var partene enige om. Det forelå imidlertid skade i form av redusert bruksnytelse pga mindre skjerming mot innsyn fra naboeiendommen, samt de negative estetiske og opplevelsesmessige konsekvensene av at et helt skogsområde var rasert.

Skadelidte ønsket gjenopprettende tiltak. Det var ikke tvilsomt at også utgifter til slike gjenopprettende tiltak er omfattet av begrepet «økonomisk tap». Det er allikevel klart at full gjenoppretting kan bli særdeles kostbart. Hvilke tiltak som kan kreves erstattet, blir derfor ifølge Høyesterett i stor grad et skjønnsspørsmål. I skjønnet legges det vekt på at skadelidte i rimelig utstrekning og etter evne plikter å begrense tapet/skaden jfr. § 5-1 nr. 2. Retten må derfor i det enkelte tilfelle foreta en konkret vurdering av hvilke gjenopprettingstiltak det er rimelig og fornuftig å iverksette.

Høyesterett var av den oppfatning at det i denne saken var rimelig å gi erstatning for reetablering av noen «voksne» trær. Reetablering av voksne trær vil som utgangspunkt bare unntaksvis kunne kreves dekket fullt ut. Foruten dekning av kostnader til større trær, var det nødvendig å etablere noe mindre vegetasjon for å gjenopprette noe av skogsfølelsen. Hytteforeningen måtte følgelig nøye seg med færre kostbare høye trær enn hva lagmannsretten hadde lagt til grunn. Høyesterett kom deretter til at erstatningen måtte settes til kr. 400.000,-.

Den andre saken ble behandlet av Høyesterett noe senere i 2015. Den saken omhandlet dugnad i et hyttefelt. To hytteeiere tok initiativet til og var sentrale i planleggingen av å fjerne en rekke trær i området. Deretter ble hugsten gjennomført i løpet av to helger. Også i den saken forelå det uaktsomhet, ved at dugnadsgjengen hugget ned 80 trær på festetomter tilhørende A og B. A og B var ikke kjent med hugsten, hadde ikke gitt tillatelse og deltok heller ikke i disse arbeidene. Spørsmålet for Høyesterett var om de to initiativtakerne kunne holdes ansvarlige for hele skaden, ved at de hadde opptrådt uaktsomt i forhold til kunnskap om tomtegrenser. På det spørsmålet svarte Høyesterett ja og holdt dem solidarisk ansvarlige. Høyesterett uttalte endog at «i slike tilfeller er det grunnlag for å lempe noe på de årsakskrav som ellers stilles». Høyesterett bekreftet lagmannsrettens erstatningsfastsettelse – kr. 292.833,-. Erstatningsbeløpet ble ansett å dekke «rimelige gjenoppretningstiltak».

Det ble ved erstatningsutmålingen henvist til begrunnelsen i den dommen som er beskrevet innledningsvis i denne artikkelen. 

Kontaktperson

Paul Aakre

Partner
Stavanger

958 11 058