Viktige endringer i statsbudsjett 2019

Statsbudsjettet ble i dag lagt frem.  Regjeringens forslag innebærer reelt sett et uendret skatte- og avgiftsnivå fra 2018 til 2019. Det er som ventet en del endringer, noe er oppfølgning av skatteforliket, mens annet er oppfølgning av Jeløya –plattformen. Viktige forslag med virkning fra 2019 er at skattesatsen for selskaper reduseres til 22 pst, mens skattesatsen på aksjeinntekter økes til effektiv skatt på 31,68 pst. Det er spenning knyttet til om det er flertall for regjeringens budsjettforslag, eller om regjeringen felles og et nytt budsjettforslag legges frem av ny regjering. KrF får ventelig sentral betydning i den videre behandlingen av budsjettet.

Reduksjon av skattesats for selskaper og personer

Alminnelig inntekt reduseres

Dagens skattesats for selskaper og personer (alminnelig inntekt) er på 23 pst. Denne foreslås redusert fra inntektsåret 2019 til 22 pst. Satsen er tidligere gradvis redusert fra 28 pst i 2013 til 23 pst i 2018. Norge har fortsatt høy skattesats sammenlignet med andre land, herunder nordiske land.

Skattereduksjonen på alminnelig inntekt motvirkes delvis av økt trinnskatt for personer, men samlet sett legges det opp til at marginalskattesatsen på arbeidsinntekt reduseres.

Den generelle reduksjonen i skattesats på alminnelig inntekt omfatter ikke finansskattepliktige virksomheter. For disse ligger skattesatsen fast på 25 pst.

Reduksjonen i alminnelig inntektsskatt medfører at fradragene blir forholdsmessig mindre verdt, herunder rentefradraget som er viktig for mange.

Skatt på aksjeinntekter øker for personer

I skatteforliket, inngått mellom regjeringspartiene og opposisjonen i 2016, var det lagt inn som en forutsetning at den samlede marginalskattesatsen på utbytte skulle opprettholdes om lag på 2015- nivå når selskapsskatt og personlig utbytteskatt ses i sammenheng (ca. 46,6 pst). Det innebærer at når selskapsskatten settes ned til 22 pst, så vil skattesatsen på aksjeinntekter gå opp til 31,68 pst. (Rent teknisk skjer dette ved at aksjeinntekten (utbytte/gevinst/tap) utover skjermingsfradraget oppjusteres med ny oppjusteringsfaktor for aksjeinntekter på 1,44. Ny effektiv skattesats (isolert sett på aksjonærens hånd) blir da 31,68 %.) Skattesatsen gjelder både aksjeutbytte og aksjegevinst/tap. Til sammenligning er selskapsskattesatsen i 2018 på 23 pst og effektiv skattesats på aksjeinntekter på 30,59 pst.

Ettersom satsen på aksjeutbytte går opp med vel 1 pst, kan det vurderes å dele ut ekstraordinært utbytte nå i høst, for å redusere skatten noe.

Lempning i eiendomsskatten for bolig og fritidseiendom

Det foreslås en reduksjon i den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidseiendom fra 7 til 5 pst promille. Pr. dags dato er det 67 kommuner som har vedtatt en sats på mellom fem og syv pst promille. Endringen medfører at disse kommunene må redusere eiendomsskattesatsene, mens kommuner med lavere sats blir forhindret til å øke satsen til dagens makssats (7 pst promille).

Videre foreslås at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal kunne overstige 70 pst av markedsverdien på bolig og fritidseiendom. Kommunene skal altså legge inn en obligatorisk reduksjonsfaktor i eiendomsskattetakstene på 30 pst, men står fritt til eventuelt å velge en høyere reduksjonsfaktor. Etter forslaget skal kommunene få anledning til å benytte seg av en overgangsordning før endringene trår i kraft. Overgangsordningen går ut på at kommuner som har foretatt alminnelig taksering i 2013 eller senere, kan benytte seg av taksten som beregningsgrunnlag frem til 2023. Disse kommunene skal imidlertid også benytte en fastsatt reduksjonsfaktor på minimum 30 pst.

 

Etter dagens regler bestemmer kommunene selv om de skal benytte formuesverdiene eller som de skal bruke lokale takseringer når de skal beregne eiendomsskattegrunnlag for bolig. Regjeringen foreslår at bruk av formuesverdi gjøres obligatorisk ved verdsettelse av boligeiendom.

Foreslått ikrafttreden 1. januar 2020.

Formuesskatt – verdsettelsesrabatten øker

Skattesatsen for formuesskatt er uendret fra i fjor (0,85 %). Det er likevel to andre forhold som gjør at skatten blir lavere:

  • Bunnfradraget øker fra NOK 1 480 000 til NOK 1 500 000.
  • Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler økes fra 20 pst til 25 pst.
  • Verdsettelsesrabatten på tilordnet gjeld økes på samme måte fra 20 pst til 25 pst.

Verdsettelsesrabatt omfatter bare eiendeler som eies direkte av den formuesskattepliktige.

Endringen i aksjerabatten ventes å medføre en dreining fra investering i eiendom mv til næringsvirksomhet («arbeidende kapital»).

At rabatten også omfatter tilordnet gjeld, innebærer at verdsettelsen av gjelden reduseres tilsvarende reduksjonen av formuesgodet. Dette gjøres for å hindre at rabatten skaper netto gjeldsfradrag.

Forslagene foreslås ikrafttreden fra 1. januar 2019.

Utvidelser i reglene om aksjesparekonto

Utsatt beskatning omfatter utbytte fra børsnoterte aksjer og fondsandeler

Ordningen med aksjesparekonto ble innført 1. september 2018, og gjelder for personlige skattytere. Kort fortalt kan innskudd på aksjesparekontoen benyttes til å investere i børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS og andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS. Gevinst ved realisasjon av verdipapirer på kontoen blir ikke skattlagt ved selve realisasjonen, men først når midlene tas ut av kontoen. En annen fordel med aksjesparekontoen er innskutt beløp kan tas ut skattefritt fra aksjesparekontoen. Kun uttak utover tilbakebetaling av innskudd er skattepliktig.

Det foreslås å endre reglene for skattemessig behandling av utbytte fra børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og fondsandeler på aksjesparekontoer. Etter gjeldende regler blir utbytte løpende skattlagt på aksjonærens hånd. Regelen foreslås nå endret til at mottatt utbytte fra de aktuelle verdipapirer plassert på kontoen først skattlegges når midlene tas ut av kontoen. På denne måten vil skattleggingen av både gevinst ved realisasjon og utbytte på verdipapirer utsettes, og det innføres i prinsippet en modell for personlige aksjonærer som er lik fritaksmetoden for selskapsaksjonærer.

Regelen om at uttak utover innskudd på kontoen anses som skattepliktig uttak videreføres, slik at uttaket anses skattepliktig uavhengig av om midlene stammer fra gevinster eller utbytte. Skattepliktig uttak utover skjermingsfradraget oppjusteres med ny oppjusteringsfaktor for utbytte på 1,44. Ny effektiv skattesats (isolert sett på aksjonærens hånd) blir 31,68 %. Den samlede skattebelastningen for utdelende norske selskap og personlige aksjonærer vil dermed være på samme nivå som tidligere, ettersom skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 23 til 22 %.

Videre foreslås at ordningen skal avgrenses til kun å gjelde personlige aksjonærer bosatt i EØS.

Adgang til delvis overføring mellom aksjesparekonti

Adgangen til å overføre verdipapirer mellom ulike aksjesparekontoer foreslås utvidet. Etter gjeldende rett må hele aksjesparekontoen overføres dersom overføringen ikke skal utløse beskatning, mens det nå åpnes for at deler av porteføljen kan overføres. Skattytere skal kunne overføre deler av verdipapirene fra en aksjesparekonto til en annen uten beskatning, både ved overføringer mellom kontoer hos samme tilbydere og mellom kontoer hos ulike tilbydere.  Det samme skal gjelde for overføringer til den andre ektefelles aksjesparekonto ved skilsmisse, og til arvingenes aksjesparekonto ved dødsboskifte.

Vi minner om overgangsregelen som gir personlige skattytere som eier børsnoterte aksjer og andeler i aksjefond, adgang til overføre verdipapirene til en aksjesparekonto før nyttår (2018) uten at dette medfører skattemessig gevinst. Dersom eksisterende beholdning av verdipapirer blir overført etter nyttår (2019) vil selve overføringen av porteføljen anses som en skattemessig realisasjon.

Dersom det er et latent tap på enkelte aksjer eller verdipapirfond, bør det vurderes å unnlate å overføre disse verdipapirene til aksjesparekonto ettersom det ikke gis fradrag for skattemessig tap knyttet til andelen.

Endringene foreslås gitt ikrafttreden fra 1. januar 2019.

Hjemmehørendebegrepet for selskaper

Regjeringen foreslår å klargjøre og stramme inn på reglene som bestemmer når et selskap skal anses som hjemmehørende i Norge. Hvor et selskap anses skattemessig hjemmehørende er avgjørende for om selskapet har alminnelig skatteplikt til Norge, uavhengig av hvor inntekter er opptjent. Bakgrunnen for forslaget er å motvirke skattetilpasninger og sikre at flere selskaper med tilstrekkelig tilhørighet til Norge også skattlegges her. Endringene skal også være preventive i forhold til skattemotiverte tilpasninger.

Endringsforslagene går ut på at selskaper som er stiftet i Norge etter norske selskapsrettslige regler eller som reelt sett ledes fra Norge, skal anses hjemmehørende her. Særlig det siste er ment å være en klargjøring og innstramming i forhold til dagens regelverk. I vurderingen av om reell ledelse er i Norge legges det opp til at man skal se på momenter som hvor ledelse faktisk utøves og hvilket nivå i organisasjonen ledelse faktisk skjer. Dette innebærer en utvidelse ved at man ser både på ledelse på styrenivå og daglig leder-nivå. Dette til forskjell fra tidligere der man hovedsakelig har sett på hvor styrefunksjonen reelt sett har blitt utøvet, mens tidligere har daglig- og operasjonell drift i Norge ikke har vært tilstrekkelig for å si at et utenlandsk selskap har vært hjemmehørende i Norge.

Per i dag kan man etter gjeldende regler havne i situasjoner der et selskap kan anses å være hjemmehørende i flere land, etter disse landenes interne regler. Dobbeltbeskatning har vært forsøkt avhjulpet eller forbygget ved skatteavtaler eller lemping. Også hensynet til bostedsvurderinger i slike skatteavtaler vil i større grad spille inn, og dette foreslås å gis avgjørende betydning. Det betyr at i de tilfeller der spørsmålet om tilhørighet fastslås etter bestemmelser i skatteavtalen, skal dette anses å være det som gjelder. I de mønsteravtaler som benyttes for skatteavtaler legges det opp til en vurdering basert på blant annet på

  • fra hvilket land reell, effektiv ledelse av selskapet skjer,
  • hvor styret avholder møter,
  • hvor daglig leder og øvrige sentrale personer jobber fra,
  • hvor selskapets hovedkontor befinner seg,
  • hvilket lands selskapsrett som regulerer selskapsforholdene
  • hvor regnskapsinformasjon lagres.

Ikrafttredelse av reglene er foreslått med virkning fra 2019, uten at det foreslås overgangsordninger. Hovedutfordringen med dette, og som også har vært påpekt i høringsrundene, er at dette kan gi uheldige utslag for norskstiftede selskaper som har flyttet sin virksomhet ut av landet. Disse bør vurdere selskapsmessige omstruktureringer eller endringer på ledersiden for å ikke anses hjemmehørende i Norge. Slike omstruktureringer kan være tidkrevende, og selskaper risikerer dermed å ikke klare å gjøre alle de nødvendige endringer for å anses hjemmehørende utenfor Norge før januar 2019. Omstruktureringer ved avvikling av norskstiftet selskap og omdannelse til utenlandsk selskap kan i seg selv også utløse betydelig skatt. Tilsvarende kan det oppstå utfordringer for utenlandske datterselskaper med norsk morselskap der konsernledelsen befinner seg i Norge.

For selskaper med avvikende regnskapsår skal reglene gis anvendelse fra første regnskapsår som starter etter 1. januar 2019, men likevel senest 1. januar 2020.

Eksterne renter i konsernselskaper omfattes av rentefradragsbegrensing

Dagens regler

Regelen om begrensning av fradragsrett for renter innebærer at et låntakende selskap ikke fullt ut får fradragsført rentekostnadene.

Etter dagens regler begrenses rentefradraget for renter betalt til nærstående långivere. Videre gjelder regelen der nærstående selskaper har stilt sikkerhet for gjeld til uavhengige långivere.  Rentene avskjæres dersom selskapets netto rentekostnader overstiger 25 pst av en skattemessig resultatstørrelse (skattemessig EBITDA), og et minste terskelbeløp på 5 millioner kroner. Ved beregningen tas utgangspunkt i selskapets alminnelige inntekt før eventuell fradragsbegrensning, deretter tilbakeføres avskrivninger og rentekostnader.

Forslag om utvidelse til eksterne renter for konsernselskaper

Regjeringen foreslår å utvide rentebegrensingsregelen til også å omfatte renter betalt til en uavhengig långiver (eksterne renter). Hensikten med reglene er å motvirke at flernasjonale konsern reduserer skatten i Norge ved å plassere uforholdsmessig mye gjeld i norske selskap. Ettersom skattesatsen i Norge har vært høyere enn i mange andre land, har det vært gunstig å ha gjeld i norsk selskap, slik at rentefradraget blir høyt. Utvidelsen er i tråd med prinsipper bak OECDs BEPS-anbefalinger.

Utvidelsen rettet seg imidlertid bare mot selskaper og innretninger som inngår i et konsern. Ved vurderingen av om det foreligger et konsern legges den regnskapsmessige definisjonen av konsern til grunn. Det innebærer at det foreligger et konsernforhold når morselskapet har bestemmende innflytelse over et eller flere andre selskaper.

Har et konsern samlede netto rentekostnader på kr 25 millioner kroner slår den nye regelen inn. Har konsernet samlede netto rentekostnader lavere enn 25 millioner kroner, omfattes det ikke av endringen. Etter forslaget skal alminnelig inntekt ved beregningen av fradragsrammen ikke justeres opp for konsernbidrag som mottas fra selskap som for inntektsåret benytter den balansebaserte unntaksregelen. Det vil her være en ulikhet sammenlignet med beregningen av fradragsrammen utenfor konsernforhold (der konsernbidrag legges til/inngår i alminnelig inntekt).
Fradragsrammen beregnes slik:

Alminnelig inntekt (uten konsernbidrag)

+            skattemessige avskrivninger

+            renteinntekter

–             rentekostnader

=            beregningsgrunnlag

Selskapet kan maksimalt fradragsføre rentekostnader tilsvarende 25 pst av beregningsgrunnlaget.

I rene norske konsern foreligger imidlertid ikke risiko for overskuddsflytting. Utvidelsen av reglene til å omfatte eksterne renter tar derfor ikke sikte på å ramme helnorske konsern. For å demme opp for norske konsern er det foreslått to alternative unntaksregler som skjermer selskap med en egenkapitalandel som er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt:

(i)     Unntaksregel på selskapsnivå

Selskapet kan påberope seg unntaksregelen når selskapets egenkapitalandel er større eller tilnærmet lik konsernets egenkapitalandel

(ii)    Unntaksregel på nasjonalt nivå

De norske selskapene i konsernet kan samlet påberope seg unntaksregelen når egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet er større eller tilnærmet lik konsernets egenkapitalandel

Det foreslås at det skal være valgfritt å benytte unntaksregelen på selskapsnivå eller samlet for den norske delen av konsernet.

Egenkapitalandelen i selskapet eller i norsk del av konsern foreslås beregnet på grunnlag av utgående balanse fra regnskapet året før inntektsåret. Det samme gjelder for beregning av egenkapitalandel i konsernet.

Utvidelsen er foreslått gitt virkning fra 1. januar 2019.

Arbeidsgivers plikt til å rapportere tips mottatt av ansatte

Etter gjeldende regler er tips skattepliktig inntekt for den ansatte på lik linje som ordinær lønn. Det er den enkelte arbeidstaker som er pliktig til å innrapportere tipsen til skattemyndighetene. Dette blir i liten grad gjort.

Regjeringen foreslår nå at arbeidsgiver skal ilegges plikten med å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av lønn som den ansatte mottar i form av tips. Dette medfører at arbeidsgiver må utarbeide rutiner for å fordele mottatt tips mellom de ansatte. Virksomheten må påse at tips-ordningen (som ofte enten er felles eller individuell) klarer å fordele tipsen på den enkelte ansatte og at det er gode rutiner for rapportering av tips betalt med kontanter. Rapportering av tips skal skje på samme måte som ved annen lønn via a-meldingen.

Reglene er foreslått ikrafttreden med virkning fra 1. januar 2019. Det er allerede vedtatt endringer i bokføringsforskriften om at arbeidsgiver fra 1. januar 2019 uansett må holde oversikt over mottatt tips fra kunder.

Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

Regjeringen ønsker å legge til rette for bedre muligheter for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende. Etter dagens regelverk kan selvstendig næringsdrivende, deltakere i ANS og DA og ansatte eiere i AS og ASA få inntektsfradrag for innskudd i pensjonsordning. Dette fradraget kan utgjøre inntil 6 % av beregnet personinntekt fra næring mellom 1G og 12 G. Næringsdrivende kan også spare i ordningen for skattefavorisert individuell sparing til pensjon som ble innført i 2017. Denne ordningen ønsker regjeringen å styrke, ved at maksgrensen for slik skattefavorisert sparing foreslås utvidet fra 6 pst til 7 pst av den beregnede personinntekten fra næringsvirksomhet mellom 1G og 12G.

Endringen bør gi næringsdrivende en økt oppfordring til egen pensjonssparing ved at det ved dette oppnås et høyere fradrag i personinntekten. Midler som plasseres i pensjonssparingsordningen er også unntatt fra formuesskatt og løpende inntektsbeskatning. Utbetalinger fra pensjonsordningen vil senere bli beskattet som pensjonsinntekt når disse kommer til utbetaling

Frist for refusjon av for mye trukket skatt i den nye kildeskatt ordningen for utenlandske arbeidstakere

Denne ordningen er en frivillig ordning for utenlandske arbeidstakere, som trer i kraft fra 2019. Ordningen går ut på at skatten blir fastsatt ved at arbeidsgiveren foretar skattetrekk. For å gjøre ordningen attraktiv, har regjeringen foreslått at fristen for å søke refusjon skal være lik fristen for å endre skattemeldingen, dvs. tre år.

For ordinære skattepliktige regnes treårsfristen for endring av tidligere leverte skattemeldinger fra leveringsfristen for skattemeldingen. Kildeskatten blir fastsatt løpende gjennom året ved innsending av a-meldingen. Det foreslås at fristen regnes fra utløpet av året kildeskatten er fastsatt for.

Skatteetaten får adgang til bevissikring og skjult observasjon

Regjeringen foreslår at skattemyndighetene skal få adgang til å sikre bevis til bruk i skattesaker. Bevissikring er et tvangsmiddel som gir myndighetene adgang til skattyters lokaler for å sikre bevis. Forslaget vil være bygget opp tilsvarende som for ransaking og beslag etter straffeprosessloven med tilhørende rettssikkerhetsgarantier. Dette innebærer blant annet at det må foreligge rimelig grunn til mistanke, at bevissikring ikke anses uforholdsmessig og at beslutningen om bevissikring skal tas av tingretten.

Regjeringen uttaler at skattemyndighetene også bør kunne foreta såkalt skjult observasjon i forbindelse med skattesaker. Med dette menes at skatteetaten skal kunne observere personer og steder dersom det foreligger mistanke om skatteunndragelse. Regjeringen ønsker ikke å lovfeste adgangen til skjult observasjon, og signaliserer med dette at observasjonsretten bør benyttes med en viss varsomhet. Regjeringen uttaler at en eventuell lovfesting av skjult observasjon bør avventes inntil det er avklart om politiet vil få en egen hjemmel om spaning.

Det er foreslått at reglene om bevissikring trer i kraft 1. juli 2019.

Opplysningsplikt for formidlingsselskap

Regjeringen foreslår at det skal innføres en ny opplysningsplikt for tredjeparter etter skatteforvaltningsloven. I første omgang tar forslaget sikte på å gjelde digitale formidlere som formidler tjenester og utleie av fast eiendom, hvor betalingen for formidlingen er knyttet til gjennomførte transaksjoner. Eksempel på en slik formidler er Airbnb.

Skatt på inntekter ved utleie av formuesobjekter er i utgangspunktet skattepliktig kapitalinntekt, dog er det gitt unntak for utleie av egen bolig og fritidseiendom. Fra og med 2018 er det skatteplikt på inntekter knyttet til korttidsutleie.

Omfanget av opplysningsplikten er foreslått til å gjelde hva formidlingen gjelder og hva som er betalt.

Endringen er foreslått å tre i kraft 1. januar 2020.

Merverdiavgift og særavgifter

Merverdiavgift

I budsjettet foreslås det ingen endringer på merverdiavgiftsområdet. Det innebærer at det fortsatt er en generell merverdiavgiftssats på 25 pst, det er redusert sats på 15 pst for næringsmidler og en lav sats på 12 pst for enkelte tjenester som for eksempel persontransport, overnatting, allmennkringkasting, adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement.

Regjeringen signaliserer at det tas sikte på å innføre fritak for merverdiavgift på elektroniske tidsskrift og elektroniske bøker fra 1. juli 2019.

Bilavgifter

NEDC- Standarden (den som også benyttes i dag), som er kjøresyklus standarden for beregning av utslipp som benyttes i dag vil også benyttes ved avgiftsberegningen i 2019. Dette gjøres ved at man benytter den nye kjøresyklusen, WLTP, men omberegner disse etter CO2MPAS som forutsetningsvis skal gi de samme de samme utslippsverdiene som testing etter NEDC.

Små bryggerier

Redusert alkoholavgift på øl fra små bryggerier avventer avklaring fra EFTAs overvåkningsorgan om tiltaket er forenlig med EØS-avtalen.

Elavgiften

Elavgiften foreslås redusert med 1 øre pr kwh ut fra prisjustert sats.